Skoleendring er vrient - del 1

Norske skoleledere blir ofte kritisert for å være nærmest usynlige og lite aktive i skoledebatter og på de sosiale mediene. Jeg tenkte jeg skulle bidra til å endre den opfatningen gjennom å prøve meg på en blogginnlegg-serie med skoleendring som tema, sett fra en skoleleders ståsted. Som et kjært barn har jeg mange navn. Enhetsleder, virksomhetsleder, resultatleder, trivselsleder, læringsleder, men rektor duger i grunnen bra. Jeg starter med begynnelsen og her følger et skolehistorisk tilbakeblikk som det finnes mange varianter av.

Fredrik den store innførte standardisering, ensartethet og drilling i sin armé, og han hadde betydelige fremganger på 1700-tallet. Dette gikk ikke upåaktet hen i datidens maktelite. Fabrikkeiere organiserte derfor på 1800-tallet fabrikkene sine etter Fredrik den stores militære ideer, med mekaniske strukturer som f.eks. kommandolinjer og læring ble sett på som fragmentert trening i spesialisering. Samlebåndet oppstod og spesialiserte arbeidere utførte repeterende spesialistoppgaver på ordre fra en utenforstående sjef.

Skolefolk tok rundt 1850 utgangspunkt i fabrikkeiernes idé, og skoler ble utviklet i ånden fra samlebåndet. De etablerte en autoritær skole separert fra resten av samfunnet med elevene som passive objekter som ble formet uten egen innflytelse. Noe som passet godt i fabrikkeiernes industrisamfunn. Lærere opptrådte som kontrollører og inspektører, og elevenes skoledag bestod av ensartete prosesser og produkter fjernt fra samfunnet ellers. Skolehverdagen var et lukket system og ingen kikket skolene i kortene eller etterspurte resultater. Skolene sorterte elevene til ulike oppgaver i fabrikkene og sosial trivsel, mobbing og elevdemokrati var ukjente begreper. Myndighetene var fornøyde så lenge fabrikkhjulene gikk rundt.

I fabrikkene ble tungt kroppsarbeid etter hvert erstattet med maskiner og i 1911 lanserte bedriftsrådgiveren Frederick W. Taylor radikale endringer i måten å styre arbeidet på. De tre viktigste kjennetegnene på taylorismen var atskilt planlegging og utførelse, sentral inspeksjon og kontroll og ekstrem arbeidsdeling. Taylorismen ble en suksess, mest takket være datidens totale mangel på kompetanse i USA. Skolene implementerte denne organiseringen og heller ikke nå var det noen som hadde innsyn i skolehverdagen.

Et hovedproblem i forhold til å endre skolen er at vi alle er produkter av skolen fra industrisamfunnet. Derfor er det ikke dumt å ha klart for seg hvilke antagelser fra industrisamfunnet skolen i dag bygger på.

Industrisamfunnets antakelser om læring:

• Elevene er mangelfulle og skolen reparerer dem
• Læring foregår kun i hodet
• Alle lærer eller burde lære på samme måte til samme tid
• All læring foregår i klasserommet og ikke i verden
• Det er dumme elever og smarte elever

Industrisamfunnets antakelser om skolen:

• Skolen ledes av spesialister som opprettholder kontrollen
• Kunnskap er naturlig fragmentert
• Skolen kommuniserer sannheten
• Læring er primært individualistisk og konkurranse øker læringen

Hovedutfordringen i utdanningssystemet i dag er å utvikle en praksis som støtter elevenes naturlige læringsprosess. Skolene i Norge sliter med en utdanningsmodell som passet i det mekaniske industrisamfunnet. Begrepet spesialundervisning er et eksempel som viser at utdanningssystemet ser på elever som mangelfulle og at de kan repareres. Et annet eksempel er dagens oppdelte timeplaner der kunnskap blir kunstig fragmentert. Et tredje eksempel på utdanningssystemets industrielle ståsted er at et spørsmål bare har et svar og står ikke svaret i læreboka så er det galt. Mange skoler gjør i dag tapre forsøk på å etablere et dynamisk system der elevene sees på som levende mennesker og ikke maskiner:

• Det dynamiske systemet består av relasjoner og ikke ting
• Det dynamiske systemet lager seg selv, mens maskiner er laget av andre
• Det dynamiske systemet vokser og utvikler seg kontinuerlig

I neste innlegg vil jeg forsøke å belyse hvilke utfordringer jeg som skoleleder kan stå overfor når endringer skal iverksettes og implementeres.